10 måneder

24. mars ble vesla mi 10 måneder. Det synes jeg fortjener et innlegg!

Slik som tiden har gått. Er som om jeg hentet henne i forrige uke fortsatt, tiden har gått så altfor fort.
Hun har virkelig vært med meg i tykt og tynt, iløpet av våre åtte måneder sammen har vi vært igjennom mye sammen. Og hun har bevist gang på gang at hun er en like super hund i de tunge stundene, som hun er i de lette stundene.
Allerede så har hun snudd på mange av tankene og prinsippene mine rundt hund.
Selvom treninger og aktiviteter ikke har blitt som dem var planlagt når jeg hentet henne, så har vi allikevel fått til masse trening og aktivitet. Det har krevd at jeg har planlagt og utnyttet de treningene vi har vært på, men også de øktene vi har hatt her hjemme. Sett muligheter, istedenfor å se begrensningene.

Cay er en skikkelig kosegris, en sofahund til tusen som kan sove mange timer. Men ja det er jo etter at hun har fått seg en tur eller en økt med trening. Noen dager så har hun bare en dag hun trenger å slappe av. Hun får lov til å ha de dagene, og er hun klar for litt aktivitet etter å ha slappet av en dag så får hun det på kvelden. Vi er ganske fleksible for hverandre.

Ja, vi har våre dager der vi ikke er helt enige. Og hun er enten veldig pågående og skal være helst oppå skuldrene på en, eller hun bare raser. Men da tar vi oss en luftetur og får brukt oss litt, så går det greit.

Noe jeg ikke har lagt skjul på noen gang, er Cay og hennes utfordringer med bur. Jeg valgte å ikke la henne "hyle ut" i bur, etter at hun hadde vært der i to timer var det nok. Det var ikke bra for noen av oss (og de som ønsker å kritisere meg for det, kan gjerne sende meg en pip så skal jeg forklare nærmere hvordan det var).
Det har tatt sin tid, men vi har hatt den tiden å ta, så nå kan hun være alene hjemme i bur og sove om natten i bur. Vi har våre utfordringer enda, men sakte men sikkert så går det bedre. 

Vet mange synes at det å ha planlagt LP start i 2018 med denne frøkna er veldig lenge til. Men jeg har mine grunner, jeg nekter å stå der og være nervøs, håpe at hun gjør det vi har trent på. Jeg skal gå inn i den ringen med selvsikkerheten om at hun vet hva hun skal, og hun skal også få ha den samme selvsikkerheten om at hun vet hva hun skal og hva jeg gjør. Dette er noe jeg opplevde med Nanny, og den opplevelsen vil jeg ha med Cay også. Da blir det gøy å konkurrere for meg. Det er hovedgrunnen til at det blir lenge til før vi starter, så får folk mene hva de vil. Og for all del, kommer vi til det punktet før 2018 så blir det nok start før, men jeg kan ikke stresse avgårde for Cay må også være klar.

Vet også at noen mener at å bare ha henne til LP og RL er for lite for en malle. Tja, joda er enig i det. Og som jeg da sier, jeg er forberedt på å drive med andre ting også, hun tar meg dit hun trenger. Jeg har også planer videre, som jeg ikke klistrer over alt eller snakker mye om.