Da har jeg forlatt blogger.com og kommer til å fortsette bloggingen her: http://teammalleficent.wordpress.com
Velkommen til min nye blogg og hjemmeside!
fredag 25. november 2016
søndag 13. november 2016
Så utrolig stolt!
I helgen har jeg vært på triksekurs, men det kommer i et annet innlegg. Det er nemlig noe som, for meg, er viktigere å nevne.
Jula for to år siden bestemte jeg meg for å omplassere Scott. Da hadde jeg i to år trent han og oppfostret han etter "alle kunstens regler". Men vi fikk aldri helt miljøet på plass hos han. Så da fikk han få en sjanse et annet sted, om det riktige hjemmet dukket opp...
Og det rette hjemmet dukket opp, så han flyttet som de fleste vet til Larvik. En super familie som tok han til seg med en gang, og jeg har aldri tvilt på om det skulle gå bra.
Det har blitt litt oppdateringer nå og da. Og denne familien har gjort alt jeg håpet de skulle og mye, mye mer. Så flinke som de har vært med han, tatt han med på alt mulig og vært på forskjellige treninger. Han har nok vokst en del der.
Så om ikke lenge har han vært der i to år. I dag så jeg en ny oppdatering om han. I dag konkurrerte han i rallylydighet, kom fint igjennom med direkte opprykk til kl 2. Utrolig moro å se sånt, så fantastiske mennesker som tok han til seg og som har fått han så trygg og fin. Det er så mye mer enn hva jeg håpet på. Jeg er så takknemlig for at det ordnet seg så godt for denne artige, gode, snille hunden. Og jeg er så stolt av dere alle!
Så noen ganger er det til det beste for hunden at det blir et nytt hjem, vet noen mente sitt om omplasseringen, men for Scott så ble det en utrolig fin løsning som passet han best.
Jula for to år siden bestemte jeg meg for å omplassere Scott. Da hadde jeg i to år trent han og oppfostret han etter "alle kunstens regler". Men vi fikk aldri helt miljøet på plass hos han. Så da fikk han få en sjanse et annet sted, om det riktige hjemmet dukket opp...
Og det rette hjemmet dukket opp, så han flyttet som de fleste vet til Larvik. En super familie som tok han til seg med en gang, og jeg har aldri tvilt på om det skulle gå bra.
Det har blitt litt oppdateringer nå og da. Og denne familien har gjort alt jeg håpet de skulle og mye, mye mer. Så flinke som de har vært med han, tatt han med på alt mulig og vært på forskjellige treninger. Han har nok vokst en del der.
Så om ikke lenge har han vært der i to år. I dag så jeg en ny oppdatering om han. I dag konkurrerte han i rallylydighet, kom fint igjennom med direkte opprykk til kl 2. Utrolig moro å se sånt, så fantastiske mennesker som tok han til seg og som har fått han så trygg og fin. Det er så mye mer enn hva jeg håpet på. Jeg er så takknemlig for at det ordnet seg så godt for denne artige, gode, snille hunden. Og jeg er så stolt av dere alle!
Så noen ganger er det til det beste for hunden at det blir et nytt hjem, vet noen mente sitt om omplasseringen, men for Scott så ble det en utrolig fin løsning som passet han best.
tirsdag 8. november 2016
Treningsupdate!
Noen ganger så er det skikkelig godt å få et godt plassert spark bak, noen justeringer og noen bekreftelser. Forrige uke dro jeg og Cay til Holmestrand til ei som har trent malle til elite i LP, og da med positive metoder. Akkurat det at metodene skulle være positive selvom det er et par ting som kunne bli en utfordring hos Cay, var utrolig viktig for meg. Derfor dro vi helt ned til Holmestrand.
Første som møtte meg var mallen hennes, en ung dame på ti år, som ventet spent på at jeg skulle åpne bildøra, her skulle det koses nemlig!
Rikke, som vi skulle få hjelp av, var ei kjempe dame. Utrolig engasjert og hadde en plan for oss med en gang. Hang seg ikke opp i små ting, men så virkelig det store bildet. Ingenting var en tilfeldighet og hun kom med masse gode eksempler og begrunnelser på hva og hvorfor.
Vi fikk mange gode tilbakemeldinger, trengte det virkelig. Godt å få noen til å se på seg som kan påpekte ting, legge opp trening og som man kan lufte litt tanker til.
Cay vet jeg ikke hva hadde funnet ut på vei ned, hun oppførte seg eksemplarisk, ingen utfordring var for stor. Men så ble de introdusert til henne gradvis. Haken min var vel mest nede på bakken av frøkna mi. Henne har jeg undervurdert! Bare hun får den støtten hun trenger og blir minnet på hva hun skal fra meg, så går "alt". Men jeg må også virkelig være fokusert på hvordan jeg selv er også. Med en gang jeg blir usikker, ramler alt foreløbig hos Cay. Men er jeg sikker og støtter henne, så får vi til alt. Jeg fikk en del bekreftelser på Cay og treningen jeg har gjort til nå også. Det er faktisk veldig mye bra jeg har gjort i treningen, og Cay er på vei til å bli en superduper hund som ikke er frekk. Dette blir bra dette!
Vi har siden da vært på noen fellestreninger, og jøss for en hund jeg har! Fullt fokus og kjempe rolig. Bare jeg husker det vi har lært vi skal gjøre sammen, så er ingenting et problem. Cay har nå blitt utrolig engasjert i treningen, det er vel mye morsommere å trene nå når hun føler masse mestring.
Cay har egentlig ikke hatt noen store utfordringer ved seg, har vært en veldig enkel malle å trene og ha med seg. Men når man trener mest alene og har veldig lite med folk rundt seg som kan malle og trener positivt med de så blir man litt usikker i lengden. Så det var veldig godt å få de bekreftelsene og justeringene jeg fikk. Som jeg sa til henne før vi dro så fikk jeg den tryggheten jeg trengte. Og dette ser vi når vi trener nå.
Første som møtte meg var mallen hennes, en ung dame på ti år, som ventet spent på at jeg skulle åpne bildøra, her skulle det koses nemlig!
Rikke, som vi skulle få hjelp av, var ei kjempe dame. Utrolig engasjert og hadde en plan for oss med en gang. Hang seg ikke opp i små ting, men så virkelig det store bildet. Ingenting var en tilfeldighet og hun kom med masse gode eksempler og begrunnelser på hva og hvorfor.
Vi fikk mange gode tilbakemeldinger, trengte det virkelig. Godt å få noen til å se på seg som kan påpekte ting, legge opp trening og som man kan lufte litt tanker til.
Cay vet jeg ikke hva hadde funnet ut på vei ned, hun oppførte seg eksemplarisk, ingen utfordring var for stor. Men så ble de introdusert til henne gradvis. Haken min var vel mest nede på bakken av frøkna mi. Henne har jeg undervurdert! Bare hun får den støtten hun trenger og blir minnet på hva hun skal fra meg, så går "alt". Men jeg må også virkelig være fokusert på hvordan jeg selv er også. Med en gang jeg blir usikker, ramler alt foreløbig hos Cay. Men er jeg sikker og støtter henne, så får vi til alt. Jeg fikk en del bekreftelser på Cay og treningen jeg har gjort til nå også. Det er faktisk veldig mye bra jeg har gjort i treningen, og Cay er på vei til å bli en superduper hund som ikke er frekk. Dette blir bra dette!
Vi har siden da vært på noen fellestreninger, og jøss for en hund jeg har! Fullt fokus og kjempe rolig. Bare jeg husker det vi har lært vi skal gjøre sammen, så er ingenting et problem. Cay har nå blitt utrolig engasjert i treningen, det er vel mye morsommere å trene nå når hun føler masse mestring.
Cay har egentlig ikke hatt noen store utfordringer ved seg, har vært en veldig enkel malle å trene og ha med seg. Men når man trener mest alene og har veldig lite med folk rundt seg som kan malle og trener positivt med de så blir man litt usikker i lengden. Så det var veldig godt å få de bekreftelsene og justeringene jeg fikk. Som jeg sa til henne før vi dro så fikk jeg den tryggheten jeg trengte. Og dette ser vi når vi trener nå.
Så nå gleder jeg meg skikkelig til den dagen vi debuterer i LP ringen, for nå begynner den følelsen jeg vil ha å komme når vi går sammen. Ting faller sakte, men sikkert på plass. Vi har det ikke travelt, vi starter når følelsen sitter hos oss begge. Det viktigste er at vi begge opplever mestring i treningen vår, og det gjør vi virkelig nå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)